Søk i retningslinjer

I tråd med internasjonale retningslinjer krever diagnostisering av hjertesvikt med bevart ejeksjonsfraksjon (HFpEF) at tre overordnede kriterier er oppfylt samtidig: • Symptomer og/eller kliniske tegn på hjertesvikt: Typisk anstrengelsesdyspné, ortopné, redusert yteevne, tretthet eller perifere ødemer. • Bevart venstre ventrikkel-ejeksjonsfraksjon: LVEF ≥ 50 % målt ved ekkokardiografi, der pasienter med tidligere redusert EF (≤ 40 %) som har bedret seg i stedet klassifiseres som forbedret EF ("HF with improved EF"). • Objektivt holdepunkt for strukturell/funksjonell hjertesykdom og/eller forhøyet fyllingstrykk: Påvisning av forhøyede natriuretiske peptider og/eller relevante avvik ved ekkokardiografi eller hemodynamisk måling.

I internasjonale kilder deles de objektive parameterne inn i følgende målinger: • Natriuretiske peptider: Forhøyet NT-proBNP (> 125 pg/mL ved sinusrytme, > 365–660 pg/mL ved atrieflimmer) eller forhøyet BNP (> 35 pg/mL ved sinusrytme, > 105 pg/mL ved atrieflimmer). Normale verdier taler sterkt imot, men utelukker ikke diagnosen fullstendig. • Strukturelle ekkokardiografiske tegn: Venstre atrium-forstørrelse med LAVI > 34 mL/m² ved sinusrytme (> 40 mL/m² ved atrieflimmer), eller venstre ventrikkel-hypertrofi med LVMI ≥ 115 g/m² for menn og ≥ 95 g/m² for kvinner, eventuelt relativ veggtykkelse (RWT) > 0,42. • Funksjonelle ekkokardiografiske tegn på diastolisk dysfunksjon: Forhøyet fyllingstrykk vurdert ved E/e'-ratio (gjennomsnittlig eller hvile-E/e' > 9, eller ≥ 13–15), redusert vevsdoppler-hastighet (septal e' < 7 cm/s eller lateral e' < 10 cm/s), samt trikuspidalinsuffisiens-hastighet (TRV) > 2,8 m/s eller estimert pulmonalarterietrykk (PASP) > 35 mmHg.

Ved diagnostisk tvil anvendes trinnvise skåringsverktøy som HFA-PEFF eller H2FPEF, som beskrevet i internasjonale kilder. Pasienter med intermediær skår utredes videre med diastolisk stressekko eller invasiv trykkmåling (høyresidig hjertekateterisering), der forhøyet pulmonalkapillært kiletrykk (PCWP ≥ 15 mmHg i hvile eller ≥ 25 mmHg ved belastning, alternativt LVEDP ≥ 16 mmHg) bekrefter diagnosen. Relevante differensialdiagnoser og spesifikke tilstander som klaffesykdom, konstriktiv perikarditt, hjerteamyloidose og hypertrofisk kardiomyopati må utelukkes eller utredes spesifikt.